Noraå Bruks Adagio, også kalt: Funky

Mina er død!!!!:(:(:(

Tirsdag 22. juni når jeg kom hjem fra jobb, så hadde en av bikkjene bæsja og tissa inne.... Så jeg slapp de bare ut på plen for å kunne vaske i fred:P En times tid etterpå så begynte jeg å stusse over Mina... Ho lå bare på plen og titta....:S Så da tok jeg en neve tørrfor og kasta ut på plenen. Da reiste ho seg riktignok opp og begynte å søke. MEN totalt uten intensitet og med halen hengende rett ned....:O Det var første gang ever jeg så halen hennes sånn. Etter å ha rådført meg med veterinær, så blei vi enige om at jeg skulle komme dit dagen etter. Veterinæren mente nemlig det kunne være vannhale siden allmentilstanden hennes ikke var verre. Jeg snakka med en hel haug av hundefolk som mente det samme.

Onsdag reiste jeg derfor til veterinæren, og da fikk jeg beskjed om det samme: Vannhale.... Jeg slo meg ikke helt til ro med det... på meg så virka det som at ho holdt halen bevisst ned og ikke at halen bare hang der. Men siden veterinæren mente det nesten helt sikkert måtte være det, så krevde jeg ikke noen nærmere undersøkelser. DET angrer jeg veldig på....:S Fikk en tablettkur, også skulle jeg slå på tråden hvis det ikke hadde gitt seg over helga....

Dagene gikk og ingen forbedring var å spore...

På fredag så spiste ikke Mina opp maten sin...:S Når Mina IKKE logrer og IKKE spiser opp maten sin, ja da er det noe som ikke er som det skal.... Det som lurte meg var at ho var ganske pigg sånn ellers. Merket det jo litt på ho, ho var liksom ikke helt på G, men ho var kontaktsøkende og ville veldig gjerne ha godbiter.

Var på stevne på lørdag, og når jeg tok ho ut fikk jeg tilbakemelding om at ho var litt bedre. Var tilogmed noen som så at ho logra. Så da blei jeg jo litt mer optimist, selvom jeg ikke så det selv.

På søndag syns jeg ho var verre igjen... Da spiste ho heller ikke opp maten sin og i tillegg så hadde ho tissa på seg i løpet av natta. Så da bestemte jeg meg for å reise rett til veterinæren på mandags morran.

Mandag kom og jeg skulle slippe ut hundene før jeg ringet vet'n. Mina bare lå på gulvet når jeg gikk til døra. Så da måtte jeg rope på ho, og da reiste ho seg opp på forbeina og dro bakparten etter seg... Etterlot seg en våt stripe av piss... DA skjønte jeg hvor dette bar.... Ringte vet'n og fikk beskjed om å komme med en gang.

Måtte bære Mina inn i bilen og inn til veterinæren. Etter at veterinæren hadde sett litt på Mina og tatt noen røngtenbilder så kom dommen.... Det var noen av de værste folkalkningene ho noengang hadde sett. Jeg kunne ha gitt Mina en skikkelig hestekur i håp om at ho ville kvikne til. Men siden det ikke var noen garanti for at det ville bli bra og siden jeg måtte holdt ho veldig i ro resten av livet(som uansett hadde blitt veldig kort) så valgte jeg å ta den tøffeste avgjørelsen noengang. Jeg lot Mina sovne stille inn:(:(:(:(

Må få takke spesielt Anita Løken, som stilte opp mer enn jeg kunne forvente av noen som helst. Anita var med meg hos veterinæren og det hjalp meg veldig. TUSEN TUSEN TAKK ANITA!!! Tusen takk til dere andre også, som har vært en god støtte i en vanskelig tid:)

Mina var en helt fantastisk hund. Jeg veit at alle sier det om sine hunder når de blir borte. Men Mina VAR virkelig en fantastisk hund. Ho kunne riktignok være vel intens, hoppe og småbite på folk for å få oppmerksomhet. Men bortsett fra det så var ho en perfekt hund. Stille og rolig inne. Hvis det ikke skjedde noe, var det aldri noe mas om at nå må det skje ting. Mot andre hunder var det ALDRI noen problemer. Husker spesielt en gang hvor ho blei angrepet mitt i foten, et lite glefs mot den andre hunden, så var ho rett tilbake i fot. Mina var aldri redd for noenting, en utrolig stødig hund. Kommer alltid til å savne den livsgnisten din. Du lærte deg aldri å logre skikkelig, halen gikk som en propell, men til gjengjeld så gjorde den det konstant.

Hvil i fred min elskede hund, du vil bli savnet av mange!!!!